India Day at Kailash Beach Resort

English translation below

For noen uker siden arrangerte Kulturstudier India Day for oss på studiesenteret. Da kledde vi oss opp i tradisjonelle sarier i alle regnbuens farger, vi fikk blomster i håret og glittersten i panna. Alle blir jo så elegante og vakre i disse kjolene, selv om de kan være krevende å ha på seg i varmen. Jeg er imponert over de indiske kvinnene som brukes disse til hverdags!

Vi fikk se en klassisk indisk danseforestilling, der dansenumrene fortalte fantastiske historier om guder og mennesker med superkrefter. Hver eneste bevegelsene er utført med imponerende koordinasjon til svært krevende rytmer. Her er både øyne, fingre og tær med i koreografien, og det spilles mye på dramatiske ansiktsuttrykk. Absolutt noe man bare må oppleve når man er i India!

På slutten av dagen fikk vi servert sør-indisk mat på bananblader. Vi smakte entusiastisk på alle smårettene vi ble servert, og jeg må si at jeg ble gledelig overrasket. Det var det desidert beste indiske måltidet jeg har hatt hittil! Denne dagen synes jeg summerte opp sør-indisk kultur på en fin måte, med tradisjonelle klesdrakter, musikk, dans og mat. Disse elementene er noe jeg alltid prøver å utforske i møte med nye kulturer, da det gir et spennende innblikk i andre menneskers tradisjoner.

// A few weeks ago, Kulturstudier arranged India Day for us at the study center. We dressed up in colorful traditional saris, decorated ourselves with flowers and jewels. Everyone looked smashing, so elegant. However, the temperature did become a bit of a problem... I'm so impressed by the women who wear these saris everyday.

We watched a classical Indian dance performance, the dances telling fantastic stories about Gods and superhumans. Every single part of the body was perfectly coordinated. Eyes, toes and fingers all play an important part. The tricky rhythms and dramatic facial expressions made it a thrilling séance! Something you absolutely have to experience while in India.

At the end of the day we were served south Indian food on banana leafs. We tasted all the different dished with great enthusiasm. It was without a doubt the best Indian meal I have had so far! This day summed up south Indian culture so nicely, with traditional costumes, music, dance and food. I always try to explore these elements when meeting a new culture, since they offer an exciting glimpse into other people's traditions!

The Tribal People of India

English translation below

I utkanten av Tamil Nadu bor Irualar folket. De er en av flere stammesamfunn i India. Gjennom historien har de alltid hatt en lav posisjon i samfunnet, og dessverre så er det på mange måter fortsatt slik. Stammefolket bodde tidligere i skogen, hvor de hadde sin egen enkle livsstil i lang tid. Etterhvert ble de tvunget ut og måtte plutselig tilpasse seg resten av samfunnet, noe som har ført med seg en rekke sosiale og økonomiske problemer. Likestilling er innprentet i konstitusjonen i India, allikevel hindrer blant annet korrupsjon disse folkene å benytte seg av systemet som skal gi dem muligheter.

Det gjøres heldigvis tiltak for å forbedre situasjonen. NGOs arbeider mye med styrke stammefolks posisjon i samfunnet. Jeg synes likevel det er viktig å være skeptisk til metodene disse organisasjonene bruker for å "utvikle" såkalte underutviklede samfunn. Jeg synes det er så viktig å ha en åpen diskusjon rundt effekten av arbeidet, og om de virkelig gjør det bedre for folkene de prøver å hjelpe. Å inkludere menneskene det gjelder i disse samtalene er helt essensielt, da de vet bedre enn noen sosialarbeider hva de trenger, og om de i det hele tatt ønsker hjelp.

Vi besøkte landsbyen til Irularfolket i Gingee, hvor en NGO som kaller seg RISE er tilstede. Det var en unik mulighet for oss til å bli kjent med stammesamfunnet, samtidig som vi fikk se hvordan NGO arbeid fungerer i felt. En gruppe eldre damer hilste oss velkommen, før de ga oss et innblikk i sin hverdag. Åpne og humoristiske som de var, fikk de oss raskt til å føle oss komfortable og veldig velkomne. Mot slutten satt vi oss ned sammen og pratet om alt mulig. Stilte hverandre masse spørsmål! Det var godt å høre at RISE har lykkes i å hjelpe disse menneske med å komme seg litt lenger opp og frem i det indiske samfunnet, selv om de fortsatt har flere utfordringer de ennå må takle. Damene spurte oss om vi ikke kunne synge noe for dem før vi dro, og da falt låtvalget på Pippi Langstrømpe, siden det er både svensk og norsk allmennkunnskap! En av damene sang for oss også, det kan du høre nedenfor.

Jeg setter sånn pris på å kunne reise og møte mennesker som er i en helt annen livssituasjon enn meg. Det viktigste jeg har lært av det er at når alt kommer til alt så er vi ganske like alle sammen.

     

          

      

         

In the remote areas of Tamil Nadu lives the Irular people. They are one of the many tribal communities of India. Historically, they have always had a very low position in society, and sadly they still experience discrimination. The community used to live a simple lifestyle in the forests, but were displaced and forced to adapt to the rest of the Indian society. This has created a lot of socio-economic challenges for them, and they don't always enjoy equal opportunities within education and employment. Because even though equal rights for all are implemented in India's constitution, it is not always the case in the real world. Corruption in the systems is one of the reasons for that. 

Luckily, there are efforts to empower these tribal communities. NGOs have done a variety of things to empower the tribal people. However, I remain skeptical of many of the methods that NGOs use to develop what they may consider to be backward societies. I think it's important to have an open discussion about the actual effects of their work, if what they do really is helping the people. Including the tribal people themselves in discussions and decision-making is crucial, as they know their needs better than any social worker.

We visited the village of the Irulars in Gingee, where an NGO called RISE is present. It was a unique opportunity for us to get to know the community, as well as learn what NGO work looks like in the field. A group of elderly ladies greeted us, and were happy to show us around. Open and humorous, they made us feel comfortable and very much welcomed as they gave us a peak into their everyday lives. We sat down and had a talk in the end, where all of us got to ask all kinds of questions. I was happy to find out that RISE have succeeded in empowering the Irular people in many ways, even though they still face a few challenges. The women asked us to perform a song for them before we left. We landed on "Pippi Langstrømpe", since that is common knowledge for both Norwegians and Swedes! One of the ladies sang for us as well.

I appreciate being able to travel and meet people who's life situations are so different from my own. But the most important thing I have learnt from it is that, in the end of the day, we are all the same!

Bodhi Beach

Vi ble superhappy da vi fant ut at det ligger et surfesenter på Bodhi Beach, ikke langt unna der vi bor. Rickshawsjåførene rota fælt på vei dit, men vi kom oss frem til slutt. Nå vet vi hvor det er til neste gang! Jeg leide et surfebrett sammen med Catrin, mens noen av de andre tok surfetimer med instruktørene. Det var ganske rolig sjø, så det ble dessverre ikke så mye action. Morsomt var det uansett, fantastisk følelse å være tilbake på brettet etter nesten et år! Vi spiste lunsj på Bodhi Cafe, som var en ganske laidback strandbule. Litt kjipt å måtte vente en time på å få maten, men jeg tipper det er en helt grei plass å henge om du bare vil slappe av med en kald drink. Alt i alt så var det en bra dag, jeg skal definitivt tilbake til Bodhi Beach!

// We were thrilled to find out that there is a surf school at Bodhi Beach, which isn't too far from where we live. The autorickshaw drivers made quite a few wrong turns before we were able to get there, but at least now we know where it is. I rented a surf board together with Catrin, while some of the others took lessons with the instructors. The sea war pretty calm, so I didn't catch too many waves. But it was fun anyway, feels great to be back on the board after almost a year! We had lunch at Bodhi Café, which was very laid back. Too bad some of us had to wait an hour to get the food. I guess it's okay to hang out here if you just want to chill out with a cold drink. All in all it was a good day, I'm definitely going back to Bodhi Beach!